Fasiliteter

Åsgårdstrand hadde ingen beskyttende havn før i 1899, da byggestarten for det som er midthavnen i dag tok til.
Før århundreskiftet var det kun private brygger tilhørende forretningsfolk og grunneiere. Det ble gjort flere forsøk fra 1890 på å skaffe midler til et tilfredsstillende anlegg. Blant annet ble Aasgaardstrand Baadhavnforening stiftet dette året med det formål.

I 1893 mottok kommunen et kravbrev fra fiskere fra Holmestrand, Holmsbu, Bolærne, Nøtterøy og Tjøme samt handelsfolk om at en tilfredsstillende havn måtte bygges i Åsgårdstrand. Bakrunnen for kravet var at blant annet de gode sildeforekomstene kunne utnyttes rasjonelt.

I 1894 ble det anlagt en kommunal dampskipsbrygge, omtrent der marinaen ligger i dag, med en pæletrebro ut fra land. Dette er trebroen fra Munchs berømte motiv.

En fast feriegjest i Åsgårdstrand på denne tiden var jurist, politiker og professor Georg Francis Hagerup.
Hagerup var justisminister fra 1893-95 og statsminister fra 1895-98. Han ble kontaktet, antakelig av kjøpmann Enok Svensen og andre politikere i Åsgårdstrand, som ba om hjelp i sakens anledning.

Stortinget bevilget de nødvendige midlene den 27.april 1899, 60.000 kr. Men steinen som ble brutt i Åsgårdstrand viste seg å være lite egnet, og ny og bedre stein fra Bolærne måtte brukes på den nåværende hovedmolo. Kostnadene ville da bli 82.500 kr, og dette ble bevilget.

Arbeidet ble så igangsatt av Statens Havnevesen sommeren 1899. Arbeidene ble avsluttet i oktober 1904, og de endelige anleggskostnadene ble på 81.362 kr.

Den videre utvikling av sydhavnen og nordhavnen skjedde på 1970 og 80-tallet. Servicebygget kom i 1972, etter at Åsgårdstrand var blitt en del av Borre kommune.

Opplysninger om havnen er hentet fra Åsgårdstrand Sjømannsforenings bok, "Åsgårdstrand og sjøen", med tillatelse av den ene forfatteren Knut Nergaard, samt avisutklipp fra Tønsbergs Blad.